Mobilt hysteri

Mobiltelefoner irriterer meg. Sikkert fordi de koster mye penger og varer bare i akkurat ett år sånn at man kan binde seg på nytt for enda et år og betale i dyre dommer for enda en telefon som bare varer ett år. Og sånn går det.
Jeg var veldig fornøyd med Chess-telefonen min, selv om den var litt rar og hadde dårlig kamera. Den gikk i gulvet tusen ganger, den hadde inngang til vanlige høretelefoner og batteriet holdt en evighet. Iallfall til jeg hadde hatt den i to år, da innså jeg nederlaget og kjøpte med en Sony Ericsson. Det er et år siden. Nå er det en liten pøbel som har siklet gjennom alt av kontakter sånn at Mr Ericsson ikke vil lade mer.

Èn stk. blid Fenris på vei til butikken. Tatt med min Samsung-klarer-ikke-ta-skarpe-bilder-telefon. Den kjøpte jeg forresten fordi jeg glemte igjen mr. Ericsson i bilen mens jeg selv var på vei til Os. Kjeeempesmart.
Nå kapitulerer uklare-bilder-telefonen også. Nedover-knappen virker ikke, og bekreft-knappen lever sitt eget liv. Jeg vet aldri når jeg trykker ok eller ikke, og med et helt vanvittig tungvint ordbok-system blir det mange rare meldinger. Mamma sammenlikner meg med bestemor.
I går skrev jeg "O" til Karina.

Så nå har jeg bestilt to sånne:
Sony Ericsson x10 Mini Pro. Èn i svart og èn i rød. Så har jeg en i bakhånd i tilfelle den ene tar kvelden før det har gått et år.
Neida, en til meg og en til Ove. Mr. Ericssonen hans går på nettet uten hans tillatelse og sluker alt som heter batteri på noen timer.

Som om vi ikke brukte nok penger i Sverige i går!
Fenris ble så sliten av å shoppe så han tok seg en liten høneblund. Han var nok glad han slapp skravlinga vår en liten stund også :)

Det er ikke en finger på kanten der, det er et kunstnerisk uttrykk.

Ha en god helg!