Min første dag i barnehagen

Gjesteblogger: Fenris.

Hei alle sammen! Endelig er det min tur til å fortelle litt om hvordan vi har det. I dag har jeg begynt i barnehagen. Jeg skjønte ikke helt hva mamma mente med barnehage da hun sa det til meg, men det måtte være litt spesielt, for hun tente lys under frokosten i dag.

Og så lagde hun vafler!

Jeg liker vafler, så jeg hadde ikke tid til å spørre om hvorfor vi fikk det til frokost.

Men så sa hun at vi skulle reise og så putta hun på meg en STOR sekk som jeg ikke klarte å løfte, engang. Jeg måtte holde meg fast i dørkarmen for ikke å tippe bakover.

Få av meg den teite sekken, sutret jeg mens mamma bare knipset ivei. Jaja, endelig kom vi oss avgårde, og jeg var veldig spent på hva "barnehage" er og hva vi skulle så tidlig om morran.

Her er pappa og jeg utenfor barnehagen. Jeg så en moped så jeg gadd ikke å se på mamma, iallfall.

I barnehagen var det utrolig spennende. Det var mange andre barn der, men mamma fikk bare lov til å ta bilder av meg. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor mamma og pappa absolutt måtte være der jeg da, de var jo bare i veien. Jeg synes det var utrolig spennende å leke og snakke med de andre barna, og dessuten hadde de en sånn superkul sklie der!

Etter en liten stund gikk vi ut i regnværet, og HELDIGVIS ble jeg kvitt foreldrene mine litt også! Jeg vinket litt til dem bare for å være høflig, og så løp jeg bort til sandkassa og lekte med de andre.

Dessverre fikk jeg ikke så mye tid til å leke alene, for mamma og pappa kom tilbake da vi skulle spise mat. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ignorere dem, og satt med ryggen til mens jeg spiste brødskive sammen med de andre barna.

Etterpå fikk jeg såvidt lov til å leke litt til før mamma absolutt ville ha meg med hjem. Men vi skal tilbake i morra, lovte hun, og gjett om jeg gleder meg! Da skal jeg få være der heeelt alene. Hurra!

Klar?

I morgen begynner Fenris i barnehagen. Om vi er klare? Tja... Vi har kjøpt matboks.

Jeg har begynt å merke noen klær.

Jeg har lest brosjyren fra barnehagen, og jeg har snakket med Fenris om at han skal få mange nye venner å leke med hver dag. Alle forsikrer meg om at Fenris vil få det så fint, det skal gå så bra, han kommer til å trives i barnehagen og sjarmere alle de ansatte. Så Fenris er klar.
Men hva med meg?
Hvem er det som forsikrer meg om at JEG skal få det så fint og ha noen å leke med hver dag? Hvem sier at Fenris skal vinke til meg hver dag og bli glad for å se meg igjen når jeg kommer og henter ham? Hva skal jeg finne på hele dagen når jeg ikke har veslegutten min her til å underholde meg?

Sukk... jeg tror jeg må finne meg en "voksenhage" jeg kan leke med andre voksne i...